Casio fx-9860G, fx-9860G SD User Manual

fx-9860G SDfx-9860GBruksanvisningNrCASIO Nettsted for utdanning http://edu.casio.comCASIO UTDANNINGSFORUM http://edu.casio.com/forum/

20050301EKSPONENTEREksempel:1250 × 2,0651. Trykk o.2. Trykkbcfa*c.ag .3. Trykk M. Indikatoren ^ vises på skjermen.4. Trykkf. ^5 vises på skjermen, som

20050301u Bruksområder for differensialberegninger• Differensialer kan legges til, trekkes fra, multipliseres eller divideres med hverandre.Derav:• Di

20050301kkkkk Kvadratiske differensialberegninger [OPTN]-[CALC]-[d2/dx2]Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn kvadratiske differensialer

20050301<Math>A4(MATH)5(d2/dx2)vMde+evx+v-gedwu Bruksområder for kvadratisk differensial• Aritmetiske operasjoner kan utføres ved å bruke to kva

20050301kkkkk Integrasjonsberegninger[OPTN]-[CALC]-[∫dx]Når du skal utføre integrasjonsberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen ogskriver de

20050301<Math>4(MATH)6(g)1(∫dx)cvx+dv+eebffwuuuuu Bruksområder for integrasjonsberegning• Integraler kan brukes ved addisjon, subtraksjon, multi

20050301Merk følgende punkter for å sørge for riktige integrasjonsverdier.(1) Når sykliske funksjoner for integrasjonsverdier blir positive eller nega

20050301kkkkk Σ-beregninger[OPTN]-[CALC]-[Σ ]Når du skal utføre Σ-beregninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver deretterinn verdiene v

20050301u Σ Bruksområder for beregning• Aritmetiske operasjoner som bruker Σ-beregningsuttrykkUttrykk:Mulige operasjoner: Sn + Tn, Sn

200503012-5-12Numeriske beregningerkkkkk Beregning av maksimums-/minimumsverdi[OPTN]-[CALC]-[FMin]/[FMax]Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skri

200503012-5-13Numeriske beregninger# I funksjonen f(x) kan bare X brukes som envariabel i uttrykk. Andre variabler (A til Z, bortsettfra X, r, θ) beha

20050301GRAFFUNKSJONERGraffunksjonene på denne kalkulatoren gjør det mulig å tegne kompliserte graferved hjelp av rektangulære koordinater (vannrett a

200503012-6 Beregninger med komplekse tallDu kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, beregninger med parenteser,funksjonsberegning

200503012-6-2Beregninger med komplekse tallkkkkk Aritmetiske operasjoner[OPTN]-[CPLX]-[i]Aritmetiske operasjoner er de samme som de du bruker for manu

200503012-6-3Beregninger med komplekse tallkkkkk Absolutt verdi og argument[OPTN]-[CPLX]-[Abs]/[Arg]Enheten betrakter et komplekst tall i formatet a +

20050301kkkkk Ekstrahering av realdeler og imaginærdeler[OPTN]-[CPLX]-[ReP]/[lmP]Bruk følgende fremgangsmåte til å ekstrahere realdelen a og imaginærd

200503012-6-5Beregninger med komplekse tallkkkkk Polært format og rektangulær transformering[OPTN]-[CPLX]-['''''r∠θ]/['&

200503012-7 Binære, oktale, desimale og heksadesimaleheltallsberegningerDu kan bruke RUN • MAT-modusen og binære, oktale, desimale og heksadesimaleinn

20050301• Nedenfor vises beregningsområdene for hvert av tallsystemene.Binære verdierPositive: 0 < x < 111111111111111Negative: 100000000000000

20050301kkkkk Velge et tallsystemDu kan angi desimal, heksadesimal, binær eller oktal som standard tallsystem ved hjelpav Setup-skjermbildet.uuuuu Sli

20050301Eksempel 2 Slik skriver du inn og utfører 1238 × ABC16, når standard tallsystemer desimal eller heksadesimal!m(SET UP)c2(Dec)JA1(d~o)4(o)bcd*2

20050301Eksempel 2 Slik viser du resultatet av «368 or 11102» som en oktal verdi!m(SET UP)c5(Oct)JAdg2(LOG)4(or)J1(d~o)3(b)bbbawEksempel 3 Slik negere

200503012. Trykk 1(ROOT).Trykk e for andre røtter.Eksempel 3: Slik finner du området omgitt av origo og roten X = –1 for Y = X(X + 1)(X – 2)1. Tryk

200503012-8-1Matriseberegninger2-8 MatriseberegningerGå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen, og trykk deretter 1('MAT) for å utførematrisebereg

20050301k Skrive inn og redigere matriserDu viser Matrix Editor-skjermbildet ved å trykke 1('MAT). Bruk Matrix Editor-skjermbildettil å skrive i

20050301u Slik skriver du inn celleverdierEksempel Slik skriver du inn følgende data i matrise B:123456Følgende operasjon er en fortsettelse av eksem

20050301uSlette matriserDu kan slette en bestemt matrise eller alle matrisene i minnet.u Slik sletter du en bestemt matrise1. Mens Matrix Editor vises

20050301k Celleoperasjoner for matriserBruk følgende fremgangsmåte til å klargjøre en matrise for celleoperasjoner.1. Mens Matrix Editor vises på disp

20050301uuuuu Slik beregner du skalarmultiplikasjonen av en radEksempel Slik beregner du produktet av rad 2 for følgende matrise og skalaren 4:12Matri

20050301u Slik legger du sammen to raderEksempel Slik legger du til rad 2 i rad 3 for følgende matrise:12Matrise A =34561(R-OP)4(Rw+)Angi radnummer so

20050301u Slik setter du inn en radEksempel Slik setter du inn en ny rad mellom rad 1 og 2 i følgendematrise:12Matrise A =3456c2(ROW)2(INS)u Slik legg

200503012-8-9MatriseberegningeruKolonneoperasjoner• {DEL} ... {slett kolonne}• {INS} ... {sett inn kolonne}• {ADD} ... {legg til kolonne}u Slik slette

20050301u Slik legger du til en kolonneEksempel Slik legger du til en ny kolonne til høyre for kolonne 2 ifølgende matrise:12Matrise A = 3456e3(COL)3(

20050301DOBBEL GRAFMed denne funksjonen kan du dele skjermen i to områder og vise to grafvinduer.Eksempel:Slik tegner du følgende to grafer og finner

20050301u Format for innskriving av matrisedata [OPTN]-[MAT]-[Mat]Nedenfor vises formatet du bør bruke når du skal skrive inn data for å opprette en m

20050301u Slik skriver du inn en identitetsmatrise [OPTN]-[MAT]-[Iden]Bruk Identity-kommandoen til å opprette en identitetsmatrise.Eksempel 2 Slik opp

200503012-8-13MatriseberegningeruEndre matriser ved hjelp av matrisekommandoerDu kan også bruke matrisekommandoer til å tilordne og tilbakekalle verdi

20050301uuuuu Slik fyller du en matrise med identiske verdier og kombinerer to matriser tilen enkelt matrise[OPTN]-[MAT]-[Fill]/[Aug]Bruk Fill-kommand

20050301uuuuu Slik tilordner du innholdet i en matrisekolonne til en liste[OPTN]-[MAT]-[M→L]Bruk følgende format med Mat→List-kommandoen til å angi en

20050301k Matriseberegninger [OPTN]-[MAT]Bruk matrisekommandomenyen til å utføre matriseberegningsoperasjoner.u Slik viser du matrisekommandoene1. Gå

20050301uAritmetiske matriseoperasjoner [OPTN]-[MAT]-[Mat]/[Iden]Eksempel 1 Slik legger du til følgende to matriser (matrise A + matrise B):A =11B =23

20050301uDeterminant [OPTN]-[MAT]-[Det]Eksempel Hent determinanten for følgende matrise:123 Matrise A =456–1 –2 0K2(MAT)3(Det)1(Mat)av(A)wuMatrisetran

200503012-8-19Matriseberegninger20080201uTrappeform (Row Echelon Form) [OPTN]-[MAT]-[Ref]Denne kommandoen bruker den Gaussiske eliminasjonsalgoritmen

20050301uMatriseinvertering [x–1]Eksempel Slik inverterer du følgende matrise:Matrise A =1234K2(MAT)1(Mat)av(A)!) (x–1) wuKvadrere en matrise [x2]Ekse

200503013. Bruk d e f c til å flytte pekerenpå nytt. Mens du gjør dette, vises en boks påskjermen. Flytt pekeren slik at boksen omslutterområdet du vi

20050301uOpphøye en matrise i en potens [ ]Eksempel Slik opphøyer du følgende matrise i tredje potens:Matrise A =1234K2(MAT)1(Mat)av(A)MdwuBestemme d

200503012-8-22Matriseberegningerk Utføre matriseberegninger ved hjelp av naturlige inndatau Slik angir du dimensjonene (størrelsen) på en matrise1. Tr

200503012-8-23Matriseberegningeru Slik skriver du inn celleverdierEksempel Slik utfører du beregningen som vises nedenfor:11233× 813 564Følgende oper

20050301ListefunksjonEn liste er en lagringsplass for flere dataelementer.På denne kalkulatoren kan du lagre opp til 26 lister i en enkelt fil,og du k

200503013-1 Skrive inn data i og redigere en listeNår du går inn i STAT-modus, vises «List Editor» først. Du kan brukelisteredigeringsprogrammet til å

20050301uuuuu Skrive samlet inn en serie av verdier1. Bruk markøren til å flytte uthevingen til en annen liste.2. Trykk !*( { ), og skriv deretter inn

20050301kkkkk Redigere listeverdieruuuuu Endre en celleverdiBruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen med verdien du ønsker å endre. Skriv

20050301uuuuu Slette alle celler i en listeBruk denne fremgangsmåten til å slette alle data i listen.1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til

200503013-1-5Skrive inn data i og redigere en listekkkkk Gi navn til en listeDu kan gi liste 1 til liste 26 «undernavn» på opp til 8 tegn hver.uuuuu G

20050301kkkkk Sortere listeverdierDu kan sortere lister i enten stigende eller synkende rekkefølge. Uthevningen kan plasseresi hvilken som helst celle

200503014. Trykk 4(VAR) bw for å tilordneen startverdi på 1 for koeffisient A.5. Trykk 2(SET) bwdwbw for å angi området og endringsintervalleti koeffi

20050301uuuuu Sortere flere listerDu kan koble flere lister sammen i en sortering, slik at alle cellene til listene blir omgrupperti samsvar med sorte

200503013-1-8Skrive inn data i og redigere en listeSynkende rekkefølgeBruk samme fremgangsmåte som for sortering i stigende rekkefølge. Dene enestefor

200503013-2 Manipulere listedataListedata kan brukes til aritmetiske beregninger og funksjonsberegninger. I tillegg gjørmanipuleringsfunksjoner for li

20050301u Telle antall dataelementer i en liste [OPTN]-[LIST]-[Dim]K1(LIST)3(Dim)1(List) <listenummer 1-26> w• Antall celler i en liste innehold

200503013-2-3Manipulere listedataEksempel Opprette en 2-raders × 3-kolonners matrise (der hver celleinneholder 0) i matrise AA!*( { )c,d!/( } )aK1(LIS

200503013-2-4Manipulere listedatau Finne minimumsverdien i en liste [OPTN]-[LIST]-[Min]K1(LIST)6(g)1(Min)6(g)6(g)1(List) <listenummer 1-26> )wEk

20050301u Beregne gjennomsnittet av dataelementer [OPTN]-[LIST]-[Mean]K1(LIST)6(g)3(Mean)6(g)6(g)1(List) <listenummer 1-26>)wEksempel Beregne gj

20050301u Beregne medianverdien av data med angitt frekvens[OPTN]-[LIST]-[Med]Denne fremgangsmåten bruker to lister: én som inneholder verdier og en a

200503013-2-7Manipulere listedata2+3=2+3+6=2+3+6+5=2+3+6+5+4=u Beregne produktverdiene i en liste [OPTN]-[LIST]-[Prod]K1(LIST)6(g)6(g)2(Prod)6(g)1(Lis

200503013-2-8Manipulere listedata2/(2+3+6+5+4) × 100 =3/(2+3+6+5+4) × 100 =6/(2+3+6+5+4) × 100 =5/(2+3+6+5+4) × 100 =4/(2+3+6+5+4) × 100 =3 – 1 =8 – 3

20050301TABELLFUNKSJONTabellfunksjonen gjør det mulig å generere en tabell over løsninger når ulike verdiertilordnes variablene i en funksjon.Eksempel

200503013-3-1Aritmetiske beregninger ved hjelp av listerListeTallverdiListeTallverdi=ListeList Ans-minne3-3 Aritmetiske beregninger ved hjelp av liste

200503013-3-2Aritmetiske beregninger ved hjelp av listeru Skrive direkte inn en liste med verdierDu kan også skrive direkte inn en liste med verdier {

20050301u Få tilbake verdien i en spesifikk listecelleDu kan få tilbake verdien i en spesifikk listecelle og bruke den i en beregning. Angicellenummer

200503013-3-4Aritmetiske beregninger ved hjelp av listerk Tegne en funksjon grafisk ved hjelp av en listeNår du bruker funksjonen for å tegne grafer p

200503013-3-5Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister 1Den resulterende listen 32 lagres i ListAns-minnet. 7295. Trykk 1w.6. Gå inn i STAT-m

200503013-4-1Bytte mellom listefiler3-4 Bytte mellom listefilerDu kan lagre opp til 26 lister (liste 1 til liste 26) i hver fil (Fil 1 til Fil 6). En

20050301KapittelLikningsberegningDin grafiske kalkulator kan utføre følgende tre typer beregninger:• Lineære likninger med flere ukjente• Annen- og tr

200503014-1-1Lineære likninger med flere ukjente4-1 Lineære likninger med flere ukjenteBeskrivelseDu kan løse lineære likninger med to til seks ukjent

200503014-1-2Lineære likninger med flere ukjenteEksempel Løse følgende lineære likninger med flere ukjente for x, y, og z4x + y -2z =– 1x +6y +3z = 1–

200503014-2-1Annen- og tredjegradslikninger# Interne beregninger utføres med en 15-sifretmantisse, men resultatene vises med en10-sifret mantisse og e

20050301Forholdsregler ved brukav dette produktetEn fremdriftslinje eller opptattindikator vises på skjermen når kalkulatoren utfører en beregning,skr

200503014-2-2Annen- og tredjegradslikningerEksempel Løse tredjegradslikningen (Vinkelenhet = Rad)x3 – 2x2 – x + 2 = 0Fremgangsmåte1 m EQUA2 2(POLY)2(3

200503014-3-1Solve-beregninger4-3 Solve-beregningerBeskrivelseSolve-beregningsmodus lar deg finne verdien av enhver variabel i en formel uten at du må

200503014-3-2Solve-beregningerEksempel Et objekt som kastes i luften med starthastighet V trenger tiden T tilå nå høyden H. Bruk følgende formel til å

200503014-4 Hva du gjør hvis det oppstår en feilu Feil ved innskriving av koeffisientverdiTrykk Jtasten for å fjerne feilen og gå tilbake til verdien

20050301GraferAvsnitt 5-1 og 5-2 i dette kapitlet inneholder grunnleggendeinformasjon om hvordan du tegner en graf. De resterende avsnittenetar for se

200503015-1-1Eksempelgrafer5-1 Eksempelgraferkkkkk Slik tegner du en enkel graf (1)BeskrivelseNår du skal tegne en graf, skriver du bare inn den aktue

200503015-1-2EksempelgraferEksempel Tegn grafen til y = 3x2Fremgangsmåte1 m GRAPH2dvxw3 6(DRAW) (eller w)Resultat# Hvis du trykker A mens en graf vise

200503015-1-3Eksempelgraferkkkkk Tegne en enkel graf (2)BeskrivelseDu kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet og velge den du vil tegne grafen til.For

200503015-1-4EksempelgraferEksempel Skriv inn funksjonene som er vist nedenfor, og tegn grafene til demY1 = 2x2 – 3, r2 = 3sin2θFremgangsmåte1 m GRAPH

200503015-1-5Eksempelgraferkkkkk Tegne en enkel graf (3)BeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal tegne grafen til funksjonen for en parabel,

20050301Forholdsregler for håndtering• Kalkulatoren består av presisjonskomponenter. Du må aldri forsøke å demontere den.• Unngå å slippe kalkulatoren

200503015-1-6EksempelgraferEksempel Tegn grafen til sirkelen (X–1)2 + (Y–1)2 = 22Fremgangsmåte1 m CONICS2 ccccw3bwbwcw4 6(DRAW)Resultat(Parabel) (Elli

20050301kkkkk Tegne en enkel graf (4)BeskrivelseDu kan angi linjestil for grafen hvis du ønsker det.Forberede1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen.U

20050301 Eksempel Tegn grafen til y = 3x2Fremgangsmåte1 m GRAPH2 3(TYPE)1(Y=)dvxw3 f4(STYL)3()J4 6(DRAW) (eller w)Resultat(Normal) (Tykk) (Prikket)5-1

200503015-2 Bestemme hva som skal vises pået grafskjermbildekkkkk Innstillinger for V-Window (View Window)Bruk View Window til å angi verdimengdene fo

200503015-2-2Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildeu Hensyn å ta når du gjør innstillinger for V-Window• Å skrive inn null for Tθ ptch forå

20050301kkkkk Klargjøre og standardisere V-Windowu Klargjøre V-Window1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen.2. Trykk !3(V-WIN).Innstillingskjermbilde

20050301kkkkk V-Window-minnetDu kan lagre opptil seks sett med V-Window-innstillinger i V-Window-minnet og hente demnår du trenger dem.u Lagre V-Windo

20050301kkkkk Angi verdimengde for graferBeskrivelseDu kan definere en verdimengde (startpunkt, endepunkt) for en funksjon før grafen tegnes.Forberede

200503015-2-6Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildeEksempel Tegn grafen til y = x2 + 3x – 2 i verdiområdet – 2 < x < 4Bruk følgende V

200503015-2-7Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildekkkkk ZoomBeskrivelseMed denne funksjonen kan du forstørre og forminske grafen på skjerm

20050301Pass på at du beholder fysiske opptegnelser av alle viktige data!Hvis det er lite batteristrøm, eller hvis batteriene som gir strøm til enhete

200503015-2-8Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde# Du må angi to forskjellige punkter for å zoomeet utsnitt, og de to punktene kan ikke l

200503015-2-9Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildekkkkk Faktor-zoomBeskrivelseMed faktor-zoom kan du zoome inn eller ut med gjeldende peke

200503015-2-10Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildeEksempel Forstørr grafene til de to uttrykkene nedenfor fem ganger på bådex- og y-aksen

200503015-3-1Tegne en graf5-3 Tegne en grafDu kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet. Du kan redigere, hente og tegne grafer tilfunksjoner som er lag

200503015-3-2Tegne en grafu Lagre en polarkoordinatfunksjon (r=) *1Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde r2 : r = 5 sin3θ3(TYPE)2(r=) (angir p

200503015-3-3Tegne en grafu Lagre X = konstantuttrykk *1Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde X4:X = 33(TYPE)4(X=c) (Angir X = konstantuttrykk

20050301u Tilordne verdier til koeffisientene og variablene i en graffunksjonEksempel Tilordne verdiene –1, 0 og 1 til variabelen A i Y = AX2–1, og te

200503015-3-5Tegne en graf• Hvis du ikke angir noe variabelnavn (variabelen A i tasteoperasjonen ovenfor), brukerkalkulatoren automatisk en av standar

20050301kkkkk Redigere og slette funksjoneru Redigere en funksjon i minnetEksempel Endre uttrykket i minneområde Y1 fra y = 2x2 – 5 til y = 2x2 – 3e

20050301u Endre type for en funksjon*11. Trykk f eller c mens grafrelasjonslisten vises, for å flytte uthevingen til det områdetsom inneholder funksjo

Dette merket gjelder kun for landene i EU.Manufacturer:CASIO COMPUTER CO., LTD.6-2, Hon-machi 1-chome Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, JapanResponsible wit

200503011InnholdInnholdBli kjent – Les dette først!Kapittel 1 Grunnleggende bruk1-1 Taster ...

20050301kkkkk Velge funksjoner for tegning av graferu Angi status for tegne/ikke tegne for en graf1. Bruk f og c på listen over grafrelasjoner til å u

20050301kkkkk GrafminneDu kan lagre opptil 20 sett med graffunksjonsdata i grafminnet og hente dem nårdu trenger dem.En lagringsoperasjon lagrer følge

200503015-4 Lagre en graf i bildeminnetDu kan lagre opptil 20 grafikkbilder i bildeminnet og hente dem senere. Du kan overskrivegrafen i skjermbildet

200503015-5 Tegne to grafer på samme skjermkkkkk Kopiere grafen til sekundær skjermBeskrivelseMed Dual Graph kan du dele skjermbildet i to deler. Derm

20050301Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)(x – 1) på hovedskjermenog sekundærskjermen.Bruk følgende V-Window-innstillinger.(Hovedskjerm)Xmin = –2,

20050301kkkkk Tegne grafene til to ulike funksjonerBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal tegne grafene til to ulike funksjoner påhovedskj

20050301Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)(x – 1) på hovedskjermen,og y = 2x2 – 3 på sekundærskjermen.Bruk følgende V-Window-innstillinger.(Hoveds

20050301kkkkk Bruke zoom til å forstørre sekundærskjermenBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal forstørre grafen på hovedskjermen og flytt

20050301Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)(x – 1) på hovedskjermen, og forstørrden ved å zoome et utsnitt.Bruk følgende V-Window-innstillinger.(Hov

200503015-6-1Tegne grafer manuelt5-6 Tegne grafer manueltkkkkk Tegne graf for rektangelkoordinaterBeskrivelseDu bruker Graph-kommandoen mens du er i R

200503012InnholdKapittel 5 Grafer5-1 Eksempelgrafer ... 5-1-15-2 Bestemme h

200503015-6-2Tegne grafer manueltEksempel Tegn grafen til y = 2x2 + 3x – 4Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –5, Xmax = 5, Xscale = 2Ymin = –

200503015-6-3Tegne grafer manueltkkkkk Tegne grafer til integrasjonerBeskrivelseBruk Graph-kommandoen mens du er i RUN • MAT-modus når du skal tegne g

200503015-6-4Tegne grafer manueltEksempel Tegn grafen til integrasjonen ∫ (x + 2)(x – 1)(x – 3) dx.Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –4, X

200503015-6-5Tegne grafer manueltkkkkk Tegne flere grafer på samme skjermBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte for å tilordne forskjellige verdier ti

200503015-6-6Tegne grafer manueltEksempel Tegn grafen til y = Ax2 – 3, der verdien av A endres somfølger: 3, 1, –1.Bruk følgende V-Window-innstillinge

200503015-6-7Tegne grafer manueltkkkkk Bruke Kopier og Lim inn til å tegne grafen til en funksjonBeskrivelseDu kan tegne grafen til en funksjon ved å

200503015-6-8Tegne grafer manueltEksempel Lime inn den tidligere kopierte funksjonen Y = X fra utklippstavlennår grafen til y = 2x2 + 3x – 4 visesBruk

200503015-7 Bruke tabellerVelg TABLE-ikonet på hovedmenyen for å gå inn i TABLE-modus.k Lagre en funksjon og generere en talltabellu Lagre en funksjon

20050301u Generere tabell ut fra en liste med verdier1. Åpne Setup-skjermbildet mens Table-relasjonslisten vises på skjermen.2. Uthev Variable og tryk

20050301Du kan flytte uthevingen rundt i tabellen ved hjelp av retningstastene, for følgende formål.•Vise verdien i den valgte cellen nederst på skjer

200503013InnholdKapittel 8 Programmering8-1 Grunnleggende programmeringstrinn ... 8-1-18-2 Funksjonstaster fo

20050301kkkkk Redigere og slette funksjoneru Redigere en funksjonEksempel Endre funksjonen i minneområde Y1 fra y = 3x2 – 2 tily = 3x2 – 5Flytt uthevi

200503015-7-5Bruke tabellerkkkkk Redigere tabellerNår du har generert en tabell, kan du utføre følgende operasjoner via tabellmenyen.• Endre verdier f

200503015-7-6Bruke tabelleruOperasjoner på raderu Slette en radEksempel Slette rad 2 i tabellen som ble generert på side 5-7-2c 3(ROW)1(DEL)u Sette in

200503015-7-7Bruke tabelleru Tilføye en radEksempel Tilføye en ny rad under rad 7 i tabellen som ble generert på side 5-7-2cccccc 3(ROW)3(ADD)uSlette

20050301kkkkk Kopiere en tabellkolonne til en listeDu kan kopiere innholdet i en kolonne i en talltabell til en liste ved en enkel operasjon.Flytt pek

20050301kkkkk Tegne en graf ut fra en talltabellBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal generere en talltabell og tegne en graf basertpå ve

20050301Eksempel Lagre de to funksjonene nedenfor, generer en talltabell og tegn enlinjegraf. Angi en verdimengde på -3 til 3, og en trinnstørrelse på

20050301kkkkk Angi verdimengde for generering av talltabellBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal angi verdimengden for en talltabell i fo

20050301Eksempel Lagre de tre funksjonene som er vist nedenfor, og generer en tabellfor funksjonene Y1 og Y3. Angi en verdimengde på -3 til 3, og entr

20050301kkkkk Vise en talltabell og en graf samtidigBeskrivelseHvis du angir T+G for Dual Screen på Setup-skjermbildet, kan du vise en talltabell og e

200503014InnholdKapittel 13 Bruke SD-kort (kun fx-9860G SD)13-1 Bruke SD-kort...

20050301Eksempel Lagre funksjonen Y1 = 3x2 – 2, og vis talltabellen og linjegrafen tilfunksjonen samtidig. Angi en verdimengde for tabellen fra -3 til

200503015-7-15Bruke tabellerkkkkk Bruke kobling mellom graf og tabellBeskrivelseNår du bruker Dual Graph, kan du følge denne fremgangsmåten og koble s

200503015-7-16Bruke tabellerEksempel Lagre funksjonen Y1 = 3logx, og vis talltabellen og plottgrafen tilfunksjonen samtidig. Angi en verdimengde for t

200503015-8 Tegne dynamiske graferkkkkk Bruke dynamiske graferBeskrivelseDynamiske grafer lar deg definere en mengde verdier for koeffisientene i en f

20050301Eksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y =A (x – 1)2 – 1, der verdien av koeffisienten A endres fra 2 ti

20050301kkkkk Tegne flere grafer i samme skjermbildeBeskrivelseMed innstillingen Locus for dynamisk graf på Setup-skjermbildet kan du tegne en ny graf

200503015-8-4Tegne dynamiske graferEksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen tily = Ax, der verdien av koeffisienten A

20050301kkkkk Eksempler på bruksområder for dynamiske graferBeskrivelseDu kan også bruke dynamiske grafer til å simulere fysiske fenomener.Forberede1.

20050301Eksempel Banen over tid T for en ball som kastes opp i luften med enutgangshastighet lik V og en vinkel lik θ grader fra horisontalplanet,kan

20050301k Justere hastigheten for dynamiske graferDu kan justere hastigheten for dynamisk graf med følgende fremgangsmåte mens tegningener i gang.1. T

20050301Bli kjent– Les dette først!Om denne bruksanvisningenu! x( )Det som er vist ovenfor, indikerer at du må trykke ! og deretter x, som gjør at -

20050301kkkkk Bruke minne for dynamiske graferDu kan lagre vilkår og skjermdata i minnet for dynamisk graf og hente dem når du trengerdem. Dermed kan

200503015-9 Tegne graf for en rekursjonsformelkkkkk Generere en talltabell fra rekursjonsformelBeskrivelseDu kan skrive inn opptil tre av følgende typ

20050301Eksempel Generer en talltabell ved rekursjon for formelen an+2 = an+1 + an, medstartverdiene a1 = 1, a2 = 1 (Fibonacci-tallrekke), der n varie

20050301kkkkk Tegne grafen for en rekursjonsformel (1)BeskrivelseNår du har generert en talltabell fra en rekursjonsformel, kan du plotte verdiene i e

20050301Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttryktved an+1 = 2an+1, med startverdien a1 = 1, der n endrer verdifra 1 til 6

20050301kkkkk Tegne grafen for en rekursjonsformel (2)BeskrivelseHer ser du hvordan du genererer en talltabell fra en rekursjonsformel og tegner grafe

20050301Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt vedan+1 = 2an+1, med startverdien a1 = 1, der n stiger i verdi fra 1 ti

20050301kkkkk WEB-graf (konvergens, divergens)Beskrivelsey = f(x) tegnes ved å forutsette at an+1 = y, an = x for den lineære regresjonen gitt vedan+1

20050301Eksempel Tegn WEB-grafen for rekursjonsformelen an+1 = –3(an)2 + 3an,bn+1 = 3bn + 0.2, og kontroller om den er divergent eller konvergent.Bruk

200503015-9-9Tegne graf for en rekursjonsformelkkkkk Tegne grafen for en rekursjonsformel på to skjermerBeskrivelseHvis du angir «T+G» for to skjermer

200503010-1-1Bli kjentuGraferSom en generell regel vises grafoperasjoner påmotstående sider, med aktuelle grafeksemplerpå siden til høyre. Du kan frem

200503015-9-10Tegne graf for en rekursjonsformelEksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt vedan+1 = 2an+1, med startverdi

200503015-10-1Endre utseendet til en graf*1Det ovenstående viser funksjonsmenyen slikden ser ut i GRAPH-modus. Menyelementenekan variere noe i andre m

20050301Eksempel Tegn tangentlinjen til punktet (2, 0) på grafen for y = x (x + 2)(x – 2).Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –6.3 Xmax = 6.3

20050301kkkkk Sette inn kommentarerBeskrivelseDu kan sette inn kommentarer hvor du vil i en graf.Forberede1. Tegn grafen.Utføre2. Trykk !4(SKTCH)6(g)6

20050301Eksempel Sette inn tekst i grafen y = x (x + 2)(x – 2).Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –5, Xmax = 5, Xscale = 1Ymin = –5, Ymax = 5

20050301kkkkk FrihåndstegningBeskrivelseDu kan bruke pennalternativet og tegne på frihånd i en graf.Forberede1. Tegn grafen.Utføre2. Trykk !4(SKTCH)6(

20050301Eksempel Bruk pennen og tegn i grafen y = x (x + 2)(x – 2).Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –5, Xmax = 5, Xscale = 1Ymin = –5, Ymax

200503015-10-7Endre utseendet til en grafkkkkk Endre bakgrunnen for en grafFra Setup-skjermbildet kan du angi at innholdet i et hvilket som helst områ

200503015-10-8Endre utseendet til en grafTegn den dynamiske grafen.(Y = X2 – 1)↓↑(Y = X2)↓↑(Y = X2 + 1)• Se «5-8 Tegne dynamiske grafer» for mer infor

200503015-11 Funksjonsanalysekkkkk Lese koordinater på en graflinjeBeskrivelseMed Trace (sporing) kan du flytte pekeren langs grafen og lese av koordi

20050301Kapittel1Grunnleggende bruk1-1 Taster1-2 Visning1-3 Skrive inn og redigere beregninger1-4 Alternativmenyen (OPTN)1-5 Variabeldatamenyen (VARS)

20050301Eksempel Lese koordinatene langs grafen for funksjonen som er vist nedenfor.Y1 = x2 – 3Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –5, Xmax =

20050301kkkkk Vise den deriverteBeskrivelseNår du bruker sporing for å vise koordinater, kan du også få vist den deriverte i det punktetpekeren står i

20050301Eksempel Lese koordinatene og de deriverte langs grafen for funksjonen somer vist nedenfor.Y1 = x2 – 3Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmi

20050301kkkkk Fra graf til tabellBeskrivelseDu kan bruke sporing til å lese koordinatene til grafen og lagre dem i en talltabell. Du kanogså bruke Dua

20050301Eksempel Lagre koordinatene nærmest skjæringspunktene med Y-aksen (X = 0)for de grafene som er vist nedenfor, i en tabell, og lagretabellinnho

20050301kkkkk KoordinatavrundingBeskrivelseDenne funksjonen avrunder koordinatverdiene som vises av sporingsfunksjonen (Trace).Forberede1. Gå inn i GR

20050301Eksempel Bruk koordinatavrunding, og vis koordinatene nærmestskjæringspunktene for de to grafene til funksjonene somer vist nedenfor.Y1 = x2 –

20050301kkkkk Beregne rotenBeskrivelseDenne funksjonen gir flere ulike metoder for å analysere grafer.Forberede1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen

20050301Eksempel Tegn grafen som er vist nedenfor, og beregn roten til Y1.Y1 = x(x + 2)(x – 2)Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –6.3, Xmax =

20050301kkkkk Beregne skjæringspunktet mellom to graferBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal beregne skjæringspunktet mellom to grafer.Fo

200503011-1 Taster1-1-1Taster

20050301Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene som er vist nedenfor, og bestemskjæringspunktet mellom Y1 og Y2.Y1 = x + 1, Y2 = x2Bruk følgende V

20050301k Bestemme koordinatene for gitte punkterBeskrivelseFremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du bestemmer y-koordinaten for en gitt x,ogx-koo

20050301Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene nedenfor, og bestem y-koordinatenfor x = 0.5 og x-koordinaten for y = 2.2 i graf Y2.Y1 = x + 1, Y2

20050301kkkkk Beregne integralverdien for en gitt verdimengdeBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte til å finne integrasjonsverdier for en gitt verdim

20050301Eksempel Tegn grafen til funksjonen som er vist nedenfor, og bestemintegralverdien for (–2, 0).Y1 = x(x + 2)(x – 2)Bruk følgende V-Window-inns

20050301kkkkk Analysere grafer for kjeglesnittDu kan bestemme tilnærmede verdier for følgende analyseresultater for grafer til kjeglesnitt.• Brennpunk

20050301u Beregne brennpunkt, toppunkt og lengde på latus rectum[G-SLV]-[FOCS]/[VTX]/[LEN]Eksempel Bestemme brennpunkt, toppunkt og lengde på latus re

20050301u Beregne sentrum og radius [G-SLV]-[CNTR]/[RADS]Eksempel Bestemme sentrum og radius for sirkelen(X + 2)2 + (Y + 1)2 = 22Bruk følgende V-Windo

20050301u Beregne x- og y-skjæringspunkter [G-SLV]-[X-IN]/[Y-IN]Eksempel Bestemme x- og y-skjæringspunktene for hyperbelen(X – 3)2(Y – 1)2–––––––– –

20050301u Tegne og analysere symmetriaksen og styrelinjen (directrix)[G-SLV]-[SYM]/[DIR]Eksempel Tegne symmetriaksen og styrelinjen (directrix) for pa

20050301Side Side Side Side Side Side5-11-1Side Side Side Side Side5-2-7 5-2-12-4-7 2-4-51-1-3 2-4-7 2-4-55-10-1 5-11-91-2-31-6-11-1-3 1-4-1 1-5-1 1-2

20050301u Tegne og analysere asymptotene [G-SLV]-[ASYM]Eksempel Tegne asymptotene for hyperbelen(X – 1)2(Y – 1)2–––––––– – –––––––– = 12222Bruk følg

20050301KapittelStatistiske graferog beregningerDette kapitlet beskriver hvordan man skriver inn statistiske datai lister, hvordan man beregner gjenno

200503016-1 Før du utfører statistiske beregningerNår du starter STAT-modus fra hovedmenyen, vises skjermbildet for listeredigering.Du kan bruke skjer

20050301k Endre parameter for en grafBruk følgende fremgangsmåte til å angi grafens tegne-/ikke-tegnestatus, graftypen og andregenerelle innstillinger

20050301• MarkeringstypeDenne innstillingen lar deg angi fasongen til plottepunktene på grafen.u Vise skjermbildet for generell grafinnstilling [GRPH]

200503012. Tegne-/ikke-tegnestatus for grafen [GRPH]-[SEL]Følgende fremgangsmåte kan benyttes til å angi status tegne (På)/ikke tegne (Av) for hverav

200503016-2 Beregne og tegne grafer for statistiske datamed én variabel6-2-1Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel⇒w(Draw)Før gr

20050301kkkkk Med-boksgraf (MedBox)Denne typen grafer lar deg se hvordan et stort antall dataelementer grupperes innenforspesifikke verdiområder. En b

20050301kkkkk Normaldistribusjonskurve (N • Dis)Normaldistribusjonskurven tegnes ved hjelp av følgende funksjon for normaldistribusjon.y =1(2 π) xσne–

20050301kkkkk Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabelStatistikk med én variabel kan uttrykkes både som graf og parameterverdier

200503011-1-3Tasterkkkkk TastemerkerMange av tastene på kalkulatoren brukes til å utføre flere funksjoner. Funksjonene somer merket på tastaturet, er

200503016-3-1Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler6-3 Beregne og tegne grafer for statistiske datamed parvise variablerk

20050301Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott deretter datapå et punktdiagram og bind sammen punktene slik at det dannesen xy-li

20050301k Tegne en regresjonsgrafBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte til å skrive inn statistiske data med parvise variabler, utføreen regresjonsbe

20050301Eksempel Skriv inn de to datasettene vist under og plott data på etpunktdiagram. Utfør den logaritmiske regresjonen på dataene forå vise regre

20050301kkkkk Velge regresjonstypeEtter at du har tegnet grafen med statistiske data med parvise variabler, trykker du1(CALC). Nå kan du bruke funksjo

20050301kkkkk Lineær regresjonsgrafLineær regresjon bruker minste kvadraters metode til å plotte en rett linje som går nærså mange datapunkter som mul

20050301kkkkk Kvadratisk/Kubisk/Kvartisk regresjonsgrafEn kvadratisk/kubisk/kvartisk regresjonsgraf representerer forbindelsen med datapunktenei et pu

20050301k Logaritmisk regresjonsgrafLogaritmisk regresjon uttrykker y som en logaritmisk funksjon av x. Standard logaritmiskregresjonsformel er y = a

20050301kkkkk PotensregresjonsgrafPotensregresjon uttrykker y som en proporsjon av potensen av x. Standardpotensregresjonsformel er y = a × xb, så hvi

20050301kkkkk Logistisk regresjonsgrafLogistisk regresjon passer best til tidsbaserte forhold der det er en kontinuerlig økning inntilet metningspunkt

FØR DU BRUKER KALKULATORENFOR FØRSTE GANG...Batteriene blir ikke ladet i kalkulatoren din på fabrikken.Forsikre deg om at du følger prosedyren under f

200503011-2-1Visning1-2 Visningk Velge ikonerDenne delen beskriver hvordan du velger et ikon på hovedmenyen for å gå til modusen du vil bruke.uuuuu Sl

20050301kkkkk Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variablerStatistikk med parvise variabler kan uttrykkes både som grafer og par

20050301kkkkk Flere graferDu kan tegne mer enn én graf på samme skjermbilde ved å bruke fremgangsmåten under«Endre grafparametere» til å sette status

20050301k Legge en funksjonsgraf over en statistisk grafBeskrivelseDu kan legge en statistisk graf med parvise variabler over alle typer funksjonsgraf

20050301Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott så data pået punktdiagram og legg over en funksjonsgraf y = 2ln x.0.5, 1.2, 2.4, 4

200503016-4 Utføre statistiske beregningerAlle statistiske beregninger inntil nå er blitt utført etter å ha vist en graf. Følgendefremgangsmåter kan b

20050301kkkkk Statistiske beregninger med én variabelUnder «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabel» i det foregåendeeksemplet b

20050301k RegresjonsberegningI forklaringene fra «Lineær regresjonsgraf» til «Logistisk regresjonsgraf» ble resultatetav regresjonsberegningene vist f

20050301• Lineær regresjon ...• Annengradsregresjon ...• Tredjegradsregresjon ...• Fjerdegradsregresjon ...• Logaritmisk regresjon ...• Eksponensiell

200503012. Skriv inn verdien du ønsker for x og trykk deretter w.• Dette gjør at koordinatene for x og y vises nederst på displayet, og flytter pekere

20050301k Beregning av estimert verdi ( , )Etter at du har tegnet en regresjonsgraf med STAT-modus, kan du bruke RUN • MAT-modustil å beregne estimer

200503011-2-2VisningIkon Modusnavn BeskrivelseS • SHT Bruk denne modusen til å utføre regnearkberegninger. Hver(Regneark) fil inneholder et regneark p

20050301k Beregning av normalfordelingenDu kan beregne normalfordeling for statistikk med én variabel medRUN • MAT-modus.Trykk K6(g)3(PROB)6(g) for å

200503011. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen.2. Skriv inn høydedata i List 1 og frekvensdata i List 2.3. Utfør de statistiske beregningene med én va

200503016-4-9Utføre statistiske beregningerk Tegne en graf for normal sannsynlighetsfordelingBeskrivelseDu kan tegne en graf for normal sannsynlighets

200503016-4-10Utføre statistiske beregningerEksempel Tegne en normalsannsynlighetsgraf P (0.5).Fremgangsmåte1 m RUN • MAT2 !4(SKTCH)1(Cls)w5(GRPH)1(Y=

200503016-5 TesterZ Test inneholder mange forskjellige standardbaserte tester. Disse gjør det mulig å testeom et utvalg representerer populasjonen nø

20050301Følgende sider forklarer ulike statistiske beregningsmetoder basert på prinsippenebeskrevet ovenfor. Detaljer om statistiske prinsipper og ter

20050301Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.3(TEST)1(Z)1(1-S)Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder s

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningµG11.4...retning for testenz ... z-poengsump ...

20050301uuuuu 2-Utvalg Z TestDenne testen brukes når standardavvikene for to populasjoner er kjent, for å testehypotesen. 2-Utvalg Z Test brukes for n

20050301Nedenfor vises betydningen av elementer for spesifikasjon av parameterdata som erforskjellige fra spesifikasjon av listedata.o1 ...

20050301kkkkk Om funksjonsmenyenBruk funksjonstastene (1 til 6) til å få tilgang til menyene og kommandoene påmenylinjen nederst på skjermen. Du kan s

20050301uuuuu 1-Prop Z TestDenne testen brukes til å teste for en ukjent proporsjon av suksesser. 1-Prop Z Test brukesfor normaldistribusjonen.p0 : fo

20050301uuuuu 2-Prop Z TestDenne testen brukes til å sammenligne proporsjonen av suksesser. 2-Prop Z Test brukes fornormaldistribusjonen.x1 : dataverd

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp1>p2 ... retning for testenz ...z-poengsum

20050301kkkkk t-testeruuuuu t-test, vanlige funksjonerDu kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter at du har tegnet en utdatagraf overresultatet

20050301uuuuu 1-Utvalg t TestDenne testen bruker hypotesetesten for ett enkelt ukjent gjennomsnitt for populasjon nårstandardavviket i populasjonen er

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningµ G 11.3 ... retning for testent...t-poengsump ...

20050301uuuuu 2-Utvalg t Test2-Utvalg t Test sammenligner gjennomsnittene for populasjonene når standardavvikene forpopulasjonene er ukjent. 2-Utvalg

20050301Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata.Data ... datatypeµ1 ...

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningµ1Gµ2 ... retning for testent...t-poengsump ...

20050301uuuuu LinearReg t TestLinearReg t Test behandler parvise sett med variabeldata som (x, y)-par, og brukermetoden med færrest kvadrater til å fi

20050301kkkkk Vanlig visningKalkulatoren viser vanligvis verdier på opptil ti siffers lengde. Verdier over denne grensen blirautomatisk regnet om til

20050301# [Save Res] lagrer ikke β- og ρ-vilkårenei linje 2.# Når listen som er angitt av [Save Res], erden samme listen som er angitt av [ResidList]

20050301# Matrisen må være minst to linjer ganger tokolonner. Det oppstår en feil hvis matrisenbare har én linje eller én kolonne.# Hvis du trykker 1(

20050301# Hvis du trykker 6('MAT) mens etberegningsresultat vises, åpnes MatrixEditor, som du kan bruke til å redigereog vise innholdet i matrise

200503016-5-20Testerkkkkk 2-Utvalg F Test2-Utvalg F Test tester hypotesen for forholdet av utvalgsavvik. F Test brukesfor F-distribusjon.Utfør følgend

20050301# [Save Res] lagrer ikke σ1-vilkåret i linje 2.# V-Window-innstillinger optimaliseresautomatisk for å tegne grafen.# Når du utfører en analyse

20050301*1 [Save Res] lagrer hver vertikale kolonnetabellen i en egen liste. Kolonnen tilvenstre lagres i den angitte listen, og hveretterfølgende kol

20050301# Tegning av graf er bare tilgjengelig medTwo-Way ANOVA. V-Window-innstillingerutføres automatisk, uavhengig avinnstillingene på Setup-skjermb

20050301kkkkk ANOVA (Two-Way)uuuuu BeskrivelseDen nærliggende tabellen viser målingsresultater for et metallprodukt produsert av envarmebehandlingspro

20050301uuuuu Eksempel på innskrivinguuuuu Resultater6-5-25Tester

200503016-6 KonfidensintervallEt konfidensintervall er et område (intervall) som inneholder en statistisk verdi, vanligvisgjennomsnittet for populasjo

20050301kkkkk Spesielle visningsformaterDenne kalkulatoren bruker spesielle visningsformater for å vise brøker, heksadesimaleverdier og verdier for gr

20050301uuuuu Generelle forholdsregler for konfidensintervallHvis du skriver inn en verdi i området 0 < C-Level < 1 for innstillingen C-Level, a

20050301kkkkk Z Intervaluuuuu 1-Utvalg Z Interval1-Utvalg Z Interval beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjonnår standa

20050301Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute»,og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å

20050301Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata.Data ... datatypeC-Level ..

20050301uuuuu 1-Prop Z Interval1-Prop Z Interval bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet foren ukjent proporsjon av suksesser

20050301uuuuu 2-Prop Z Interval2-Prop Z Interval bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet forforskjellen mellom proporsjonen a

20050301Left ... nedre grense for konfidensintervall (venstre kant)Right ... øvre grense for konfi

20050301o ... gjennomsnitt for utvalgxσn-1 ... standardavvik for utvalg (xσn-1 > 0)n ...

20050301Følgende konfidensintervall gjelder når sammenslåing ikke er aktivert. α er signifikansnivået.Verdien 100 (1 – α) % er konfidensnivået. Utfø

20050301o1 ... gjennomsnitt for utvalg 1x1σn-1 ... standardavvik (x1σn-1 > 0) for utvalg 1n1

200503011-3 Skrive inn og redigere beregningerObs!• Hvis ingenting annet er angitt, blir alle operasjonene i denne delen forklart ved hjelp av denline

200503016-7 DistribusjonDet finnes flere ulike typer distribusjon, men den mest velkjente er «normaldistribusjon»,som er essensiell for utføring av st

20050301uuuuu Vanlige distribusjonsfunksjonerNår du har tegnet en graf, kan du bruke P-CAL-funksjonen til å beregne en estimert p-verdifor en bestemt

20050301kkkkk Normaldistribusjonuuuuu Normal sannsynlighetstetthetNormal sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstettheten ved normaldistribusjon

20050301uuuuu Normal distribusjonssannsynlighetNormal distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at normaledistribusjonsdata havner mello

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... normal distribusjonssannsynlighetz:Low ...

20050301Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute»,og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å

20050301kkkkk Student-t-distribusjonuuuuu Student-t-sannsynlighetstetthetStudent-t-sannsynlighetstetthet beregner t-sannsynlighetstetthet fra en angit

20050301uuuuu Student-t-distribusjonssannsynlighetStudent-t-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at t-distribusjonsdatahavner mello

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... Student-t-distribusjonssannsynlighett:Low ...

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... χ2-sannsynlighetstetthet# Gjeldende V-Window-innstillinger brukes

20050301Hvis du i lineær innskrivingsmodus trykker !D(INS), endres pekeren til « ».Den neste funksjonen eller verdien du skriver inn, overskrives ved

20050301uuuuu χ2-distribusjonssannsynlighetχ2-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at χ2-distribusjonsdata havnermellom to angitte

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... χ2-distribusjonssannsynlighetkkkkk F-distribusjonuuuuu F-sannsynli

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... F-sannsynlighetstetthet# V-Window-innstillinger for tegning av gra

20050301uuuuu F-distribusjonssannsynlighetF-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at F-distribusjonsdata havnermellom to angitte ver

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... F-distribusjonssannsynlighet6-7-15Distribusjon

20050301kkkkk Binomialdistribusjonuuuuu BinomialsannsynlighetBinomialsannsynlighet beregner en sannsynlighet ved en angitt verdi for diskretbinomialdi

20050301Utdataeksempel på resultat av beregningp ... binomialsannsynlighetuuuuu Binomial, kumulativ tetthetBinomial, ku

20050301Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute»,og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å

20050301kkkkk Poisson-distribusjonuuuuu Poisson-sannsynlighetPoisson-sannsynlighet beregner en sannsynlighet ved en angitt verdi for den diskretePoiss

20050301uuuuu Kumulativ Poisson-tetthetKumulativ Poisson-tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi for dendiskrete Poisson-distr

200503011-3-3Skrive inn og redigere beregningeru Slik setter du inn et trinnEksempel Slik endrer du 2.362 til sin2.362Ac.dgxdddddsu Slik endrer du det

20050301kkkkk Geometrisk distribusjonuuuuu Geometrisk sannsynlighetGeometrisk sannsynlighet beregner sannsynligheten ved en angitt verdi, ogforsøksnum

20050301uuuuu Kumulativ geometrisk tetthetKumulativ geometrisk tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi,forsøksnummeret med den

20050301Økonomisk beregning (TVM)TVM-modus gir deg verktøy til å utføre følgende typerøkonomiske beregninger.• Vanlig rente• Rentes rente• Kontantstrø

200503017-1 Før du utfører økonomiske beregningerFra hovedmenyen går du inn i TVM-modus og viser Financial-skjermbildet som vist under.Financial-skjer

200503017-1-2Før du utfører økonomiske beregningerkkkkk Tegne grafer i TVM-modusEtter å ha utført en økonomisk beregning, kan du bruke 6 (GRPH) til å

200503017-2 Vanlig renteDenne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne vanlig rente.uuuuu Formel365-dagersmodus SI : renten : antall rentepe

200503017-2-2Vanlig renteBruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder medberegningsresultater.•{REPT} … {skjermbilde for para

200503017-3 Rentes renteDenne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne rentes rente.uuuuu Formel IPV+PMT × + FVi(1+ i)n(1+ i)n (1+ i × S)[(

20050301FV = – (PMT × n + PV )nPMT = – PV + FVPMTn = – PV + FV• Et innskudd angis med et plusstegn (+), mens et uttak angis med et minustegn (–).uuu

20050301Trykk 2(CMPD) fra Financial-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde forrentes rente.2(CMPD)n ...

20050301kkkkk Bruke repetisjonsminnetDen siste utførte beregningen er alltid lagret i repetisjonsminnet. Du kan hente innholdet irepetisjonsminnet ved

200503017-3-4Rentes renteEtter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene oppført under tilå utføre tilsvarende beregning.•{n} … {

200503017-4 Kontantstrøm (investeringsvurdering)Denne kalkulatoren bruker metoden diskontert kontantstrøm (DCF = discounted cash flow) tilå utføre in

20050301uuuuu PBPPBP =NPVn = Σ{0 ... (CF0 > 0) n – NPVnnk = 0NPVn+1 – NPVnCFk(1 + i)k(Andre enn dem over) ...n: Mi

20050301Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbildermed beregningsresultater.•{REPT} … {skjermbilde for innskriving av parame

200503017-5 AmortiseringDenne kalkulatoren kan brukes til å beregne hovedstol- og rentedelen av en månedligtermin, den gjenstående hovedstolen og stø

20050301a : INTPM1 = I BALPM1–1 × i I × (PMT sign)b : PRNPM1 = PMT + BALPM1–1 × ic : BALPM2 = BALPM2–1 + PRNPM2 d : Σ PRN = PRNPM1 + PRNPM1+1 + … + PR

200503017-5-3AmortiseringNår du har konfigurert parametrene bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføretilsvarende beregning.•{BAL} … {hove

200503017-6 Omregning av rentefotFremgangsmåten i denne delen beskriver hvordan man regner om mellom nominell ogeffektiv rente.uuuuu FormelEFF = nAPR/

200503017-7 Kostnad, salgspris, fortjenestemarginKostnad, salgspris eller fortjenestemargin kan beregnes ved å skrive inn de andre to verdiene.uuuuu

200503017-8 Dag-/datoberegningerDu kan beregne antall dager mellom to datoer, eller du kan finne ut hvilken dato somkommer et angitt antall dager før

200503011-3-5Skrive inn og redigere beregninger# Tekstområdet du kan angi for kopiering,avhenger av gjeldende innstilling for«Input Mode».Lineær innsk

20050301Angi måned, dag og år, og trykk w etter hvert.Etter å ha konfigurert parametrene bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføretilsvar

20050301Programmering8-1 Grunnleggende programmeringstrinn8-2 Funksjonstaster for PRGM-modus8-3 Redigere innhold i programmet8-4 Filbehandling8-5 Komm

200503018-1 Grunnleggende programmeringstrinnBeskrivelseKommandoer og beregninger utføres i rekkefølge, akkurat som manuelle beregningeri flere ledd.F

20050301Eksempel 1 Beregne overflaten (cm2) og volumet (cm3) av tre regelmessigeoktaeder når lengden på en side er henholdsvis 7, 10 og 15 cm.Lagre be

200503018-2 Funksjonstaster for PRGM-modus•{NEW} ... {nytt program}u Når du registrerer et filnavn•{RUN}/{BASE} ... {generell beregning}/{basis} innda

20050301u Når du skriver inn et program –– 2(BASE)*1•{TOP}/{BTM}/{SRC}•{MENU} ...•{d~o} ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} verdiangivelse•{L

200503018-3-1Redigere innhold i programmet8-3 Redigere innhold i programmetk Feilsøking i et programEt problem i et program som hindrer programmet i å

20050301k Bruke et eksisterende program til å opprette et nytt programNoen ganger kan du skrive inn et nytt program med utgangspunkt i et program soma

200503018-3-3Redigere innhold i programmetRediger nå OCTA for å lage TETRA-programmet.1. Rediger programnavnet.6(g)2(REN)ATETRAw2. Rediger programinnh

200503018-3-4Redigere innhold i programmetk Søking etter data inne i et programEksempel Søke etter bokstaven «A» inne i programmet kalt OCTA1. Hent pr

• Hvis hovedmenyen vist til høyre ikke vises i displayet,åpner du bakdekselet og trykker P-knappen innei batterikammeret.4. Bruk retningstastene (f, c

200503013. Trykk 1(COPY) for å kopiere den uthevede teksten til utklippstavlen og avsluttemodusen for å spesifisere kopieringsområdet.Hvis du vil avbr

200503018-4-1Filbehandling8-4 Filbehandlingk Søking etter en filu Finne en fil ved hjelp av søking på første tegnEksempel Bruke søking på første tegn

200503018-4-2Filbehandlingkkkkk Redigere et filnavnEksempel Endre navnet fra TRIANGLE til ANGLE1. Mens programlisten er på displayet, bruker du f og c

200503018-4-3Filbehandlingu Slette alle programmer1. Mens programlisten vises på displayet, trykker du 5(DEL • A).2. Trykk 1(Ja) for å slette alle pro

200503018-4-4Filbehandling3. Trykk w for å registrere filnavnet og passordet. Nå kan du skrive inn innholdeti programfilen.4. Etter å ha skrevet inn p

200503018-5-1Kommandooversikt8-5 Kommandooversiktk KommandoindeksBreak ...

200503018-5-2KommandooversiktDette er konvensjonene som brukes i denne delen når de forskjellige kommandoene beskrives.Fet tekst ...

200503018-5-3Kommandooversikt^^^^^ (Utdatakommando)Funksjon: Viser et mellomresultat under programkjøring.Beskrivelse:• Denne kommandoen avbryter prog

20050301_:^k Programkommandoer (COM)If~Then~(Else~)IfEndFunksjon: Then-setningen utføres bare hvis If-betingelsen er sann (ikke null). Else-setningen

200503018-5-5KommandooversiktBeskrivelse:• Standard trinnverdi er 1.• Når du gjør startverdien mindre enn sluttverdien og angir en positiv trinnverdi,

200503018-5-6KommandooversiktWhile~WhileEndFunksjon: Denne kommandoen gjentar spesifikke kommandoer så lenge betingelsener sann (ikke null).Syntaks:Pa

20050301u Lime inn tekstFlytt pekeren til stedet der du vil lime inn teksten, og trykk deretter !j(PASTE). Innholdet på utklippstavlen limes inn ved p

200503018-5-7KommandooversiktProgFunksjon: Denne kommandoen angir kjøring av et annet program som en subrutine.I RUN • MAT-modus kjører denne kommando

200503018-5-8KommandooversiktReturnFunksjon: Denne kommandoen returnerer fra en subrutine.Syntaks: ReturnBeskrivelse:Kjøringen av Return-kommandoen in

200503018-5-9Kommandooversiktk Hoppekommandoer (JUMP)DszFunksjon: Denne kommandoen er en hoppeteller som reduserer verdien av enkontrollvariabel med 1

200503018-5-10KommandooversiktGoto~LblFunksjon: Denne kommandoen urfører et ubetinget hopp til et angitt sted.Syntaks: Goto <merke> ~ Lbl <me

20050301Sann_<venstre side> <relasjonell operator> <høyre side> ⇒ <setning> : <setning>^UsannIszFunksjon: Denne k

200503018-5-12Kommandooversiktkkkkk Tømmekommandoer (CLR)ClrGraphFunksjon: Denne kommandoen tømmer det grafiske skjermbildet og tilbakestillerViev Win

200503018-5-13Kommandooversiktkkkkk Visningskommandoer (DISP)DispF-Tbl, DispR-Tbl Ingen parametreFunksjon: Disse kommandoene viser numeriske tabeller.

200503018-5-14KommandooversiktDrawRΣ-Con, DrawRΣ-Plt Ingen parametreFunksjon: Denne kommandoen bruker verdier i en generert tabell til å tegne enrekur

2005030178 68 58 4877 67 57 476474 54 446373 53 43 336272 52 42 326171 51 41 3176 66 56 4675 65 55 453635262579 69 59 49 39 292838 27378-5-15Kommandoo

200503018-5-16KommandooversiktLocateFunksjon: Denne kommandoen viser alfanumeriske tegn på et bestemt stedpå tekstskjermbildet.Syntaks: Locate <kol

20050301k Innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivingsmodusHvis du velger «Math» som innstilling for «Input Mode» på Setup-skjermbildet (side 1-7

200503018-5-17KommandooversiktReceive ( / Send (Funksjon: Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet.Syntaks: Receive (<

200503018-5-18Kommandooversiktk Relasjonelle operatorer for betinget hopp (REL)=, ≠, >, <, ≥, ≤Funksjon: Disse relasjonsoperatorene brukes samme

200503018-6 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmerk TekstvisningYou kan ta med tekst i et program ved ganske enkelt å sette teksten mellom dobleanfør

20050301u Beregne en skalarmultiplikasjon (`Row)Eksempel 2 Beregne produktet på rad 2 av matrisen i eksempelet 1 og skalar 4Her er syntaksen som skal

200503018-6-3Bruke kalkulatorfunksjoner i programmerMatrisenavnradnummer som skal legges tilradnummer som skal legges tilu Slik legger du sammen to ra

200503018-6-4Bruke kalkulatorfunksjoner i programmeru Syntaks i andre graffunksjoner• V-WindowView Window <Xmin>, <Xmax>, <Xscale>,

20050301kkkkk Bruke dynamiske graffunksjoner i et programBruk av dynamiske graffunksjoner i et program gjør det mulig å utføre gjentatte dynamiskegraf

20050301kkkkk Bruke tabell- og graffunksjoner i et programTabell- og graffunksjoner i et program kan generere numeriske tabeller og utføre grafiskeope

20050301kkkkk Bruke Tabell og graffunksjoner med rekursjon i et programNår du tar har med tabell- og graffunksjoner med rekursjon i et program, kan du

20050301EksempelprogramView Window 0, 1, 1, –0.2, 1, 1_1an+1 Type_23”–3an2 + 3an” → an+1_0 → R Start_6 → R End_0.01 → a0_0.01 → an Start_8DispR-Tbl^09

20050301u Funksjoner og symboler i matematisk innskrivingsmodusFunksjonene og symbolene som vises nedenfor, kan brukes til naturlig innskrivingi matem

20050301kkkkk Bruke solve-beregningsfunksjoner i et programSlik er syntaksen for bruk av solve-funksjonen i et program.Solve( f(x), n, a, b)Øvre gren

20050301Betingelsene som kreves for grafen, avhenger av graftypen. Se «Endre parameter for engraf» (side 6-1-2).• Dette er en spesifikasjon av en typi

20050301• Dette er en typisk spesifikasjon av en betingelse for en regresjonsgraf basertpå en sinusfunksjon.S-Gph1 DrawOn, Sinusoidal, List 1, List 2

20050301• Statistiske beregninger med parvise variabler12-Variable List 1, List 2, List 3Frekvensdata (frekvens)y-aksedata (YList)x-aksedata (XList) 1

200503018-7-1Kommandolisten i PRGM-modus8-7 Kommandolisten i PRGM-modusNivå 2ListL→MDimFillSeqMinMaxMeanMedAugSumProdCuml%AMatM→LDetTrnAugIdenDimFillR

20050301Nivå 1 V-WINFACTSTATGRPHDYNATABLRECREQUA TVMNivå 2 XYT,R-XR-YR-T,XfctYfctXYGRPHPTSYrXtYtXStrtEndPitchStrtEndPitchResltFORMRANGResltS-RltS-CofP

20050301Nivå 1d~oLOGDISPNivå 2dhboNegNotandorxorxnor' Dec' Hex' Bin' OctNivå 3 KommandodhboNeg_Not_andorxorxnor' Dec&apo

200503018-8-1ProgrambibliotekBeskrivelseDette programmet deler fortløpende et naturlig tall med faktorer inntil alle primtallfaktoreneer funnet.Hensik

200503018-8-2Programbibliotekegcwwwww

20050301BeskrivelseEtter å ha skrevet inn sekvenstermene 1, 2 og 3, bestemmer dette programmet om deter en aritmetisk sekvens eller geometrisk sekvens

20050301u Bruke MATH-menyenHvis du er i RUN • MAT-modus og trykker 4(MATH), vises MATH-menyen.Du kan bruke denne menyen til å skrive inn matriser, dif

200503018-8-4ProgrambibliotekEksempel 1 Eksempel 2fwbawbfwfwbawcaw

200503018-8-5ProgrambibliotekBeskrivelseDette programmet viser en talltabell med følgende verdier basert på inndata om foki på enellipse, summen av av

200503018-8-6Programbibliotekwbawbwwd

20050301BeskrivelseDette programmet tegner en vinkel ved koordinaten definert av ett toppunkt i inndata,og roterer det til en angitt vinkel rundt topp

200503018-8-8Programbibliotekdwfcde...wfcde...wfcde...fcde...wdaww200509012005090120070101

20050301BeskrivelseDette programmet beregner innvendige vinkler og arealet av en trekant definertav inndatakoordinatene for vinklene A, B og C.Hensikt

200503018-8-10Programbibliotekbawawbwawaw!x()dw

200503019KapittelRegnearkRegnearkprogrammet gir deg kraftige regnearkfunksjoner somdu kan ta med deg overalt.9-1 Oversikt over regnearkprogrammet9-2 O

200503019-1 Oversikt over regnearkprogrammetDette avsnittet beskriver skjermbildet i regnearkprogrammet, og gir grunnleggendeinformasjon om menyene og

20050301kkkkk Funksjonsmenyen i S • SHT-modus• {FILE} … {viser undermenyen FILE}•{NEW} … {oppretter en ny regnearkfil}•{OPEN} … {viser en liste over t

20050301Eksempel 2 For å skrive inn ( )1+252A(b+$ccfe)xwJEksempel 3 For å skrive inn 1+ x + 1dx01Ab+4(MATH)6(g)1(∫dx)a+(X)+beafbewJ1-3-11Skrive

20050301•{SEQ} … {genererer en tallrekke på samme måte som kommandoen «Seq(» (side 3-2-3)}Tallrekken starter i en angitt celle, og kan konfigureres ti

20050301• {STO} … {viser undermenyen STO}•{VAR} … {tilordner innholdet i en celle til en variabel}•{LIST} … {lagrer innholdet i et celleområde som en

200503019-2-1Operasjoner med filer og ny utregning9-2 Operasjoner med filer og ny utregningDette avsnittet tar for seg operasjoner du kan utføre med f

200503019-2-2Operasjoner med filer og ny utregningu Åpne en fil1. Trykk 1(FILE)2(OPEN) i S • SHT-modus.• En liste over eksisterende regnearkfiler vise

200503019-2-3Operasjoner med filer og ny utregningu Lagre en fil under et nytt navn (Save As)1. Trykk 1(FILE)3(SV • AS) i S • SHT-modus.• Dermed vises

200503019-3-1Grunnleggende regnearkoperasjoner9-3 Grunnleggende regnearkoperasjonerDette avsnittet tar for seg grunnleggende fremgangsmåter for valg a

20050301u Flytte cellepekeren med JUMP-kommandoenDu skal flytteDu gjør følgende:cellepekeren til:En bestemt celle 1. Trykk 2(EDIT)4(JUMP)1(GO).2. Skri

20050301u Velge en hel radTrykk d-tasten mens cellepekeren står i en av cellene i kolonne A. Dermed blir heleraden som cellen befinner seg i, valgt.Hv

20050301u Velge et celleområde1. Flytt cellepekeren til begynnelsen av detcelleområdet du skal velge.2. Trykk !i(CLIP).• Dermed endrer cellepekeren ut

200503019-4 Skrive inn og redigere celledataDette avsnittet forklarer hvordan du skriver inn og redigerer formler, tekst og andre celledatai regneark.

20050301Eksempel 4 For å skrive inn 2 ×122122Ac*4(MATH)1(MAT)1(2×2)$bccee!x( )cee!x( )cee$bccwu Når beregningen ikke får plass i skjermbildetPiler vis

20050301u Erstatte det eksisterende innholdet i cellen med nye data1. Flytt cellepekeren til den cellen du skal skrive inn data i.2. Skriv inn dataene

200503012. Trykk 2(EDIT)3(CELL).• Dermed kommer du inn i redigeringsmodus,som vises ved at innholdet i cellen skifter tilvenstrejustert. Pekeren still

20050301u Eksempel på innskriving av formelI dette eksempelet skriver vi inn 60 i celle A1, og skriver deretter inn følgende formleri de angitte celle

200503019-4-5Skrive inn og redigere celledatakkkkk Bruke cellereferanserEn cellereferanse er et symbol som refererer til verdien i en celle for bruk i

200503019-4-6Skrive inn og redigere celledatakkkkk Referere til en bestemt celleFremgangsmåten nedenfor viser hvordan du refererer til celle A1 (som i

200503019-4-7Skrive inn og redigere celledata5. Deretter skriver du inn *c.6. Trykk w for å lagre formelen.Resultatet av A1 × 2kkkkk Referere til et c

200503019-4-8Skrive inn og redigere celledata5. Trykk !i(CLIP).•Dermed endrer cellepekeren utseendefra utheving til omriss med tykk strek.6. Bruk retn

200503019-4-9Skrive inn og redigere celledatakkkkk Skrive inn symbolet for absolutte cellereferanser ($)Du kan skrive inn symbolet for absolutte celle

200503019-4-10Skrive inn og redigere celledatakkkkk Skrive inn en konstantEt uttrykk eller en verdi som du skriver inn uten likhetstegn (=) foran, kal

200503019-4-11Skrive inn og redigere celledatakkkkk Skrive inn tekstEn tekststreng som begynner med anførselstegn (»), behandles som tekst og vises so

20050301u Sette inn en funksjon i et eksisterende uttrykkI matematisk innskrivingsmodus kan du sette inn en naturlig innskrivingsfunksjon i eteksister

200503019-4-12Skrive inn og redigere celledata3. Skriv inn de nødvendige dataene for å generere tallrekken.• Tabellen nedenfor beskriver de nødvendige

20050301kkkkk Fylle et celleområde med samme innholdDu kan bruke følgende fremgangsmåte til å fylle et celleområde med den samme formelen,det samme ut

200503014. Trykk w.5. Trykk 6(EXE) eller w-tasten.• Dermed blir «FILL»-kommandoen utført,og det angitte innholdet blir satt inn i detangitte celleområ

200503019-4-15Skrive inn og redigere celledatakkkkk Klippe ut og lime innDu kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å klippe ut data ett sted

20050301• Når en celle i utklippsområdet refererer til en celle som også ligger innenforutklippsområdet.I dette tilfellet blir alle cellereferanser be

200503013. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til den cellen som du skal lime inn data fra.• Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er celle

200503013. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til den cellen som du skal lime inn data fra.• Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er celle

20050301kkkkk Sortere regnearkdataRegnearkdata kan sorteres kolonnevis eller radvis. Du kan velge stigende ellersynkende sortering.Viktig!• Sortering

200503013. Bruk undermenyen DEL til å utføre den operasjonen du ønsker.Du skal: Du trykker:Slette hele raden(e) som inneholder cellen(e) som er valgt,

20050301u Sette inn rader eller kolonner med tomme celler1. Velg en eller flere celler for å angi hvor mange rader eller kolonner du ønsker å sette in

20050301u Funksjoner som støtter innsettingNedenfor vises funksjonene som kan settes inn ved hjelp av fremgangsmåten under«Slik setter du inn en funks

200503019-5 S • SHT-moduskommandoerDette avsnittet forklarer hvordan du bruker S • SHT-moduskommandoene.u Skrive inn en S • SHT-moduskommando1. Velg c

20050301kkkkk Beskrivelse av S • SHT-moduskommandoerDette avsnittet beskriver funksjonen og syntaksen til hver kommando og gir praktiskeeksempler på b

20050301uuuuu CellMax(Funksjon: Returnerer den høyeste verdien i det angitte celleområdet.Syntaks: CellMax( startcelle : sluttcelle [ ) ]Eksempel: Fin

20050301uuuuu CellSum(Funksjon: Returnerer summen av verdiene i det angitte celleområdet.Syntaks: CellSum( startcelle : sluttcelle [ ) ]Eksempel: Finn

200503019-6-1Statistiske grafer9-6 Statistiske graferDette avsnittet forklarer hvordan du tegner grafer av dataene i et regneark.kkkkk OversiktUnntatt

200503019-6-2Statistiske graferkkkkk Konfigurere innstillinger for grafparametereHvis du trykker 6(SET) i undermenyen GRPH, vises et skjermbilde for g

200503019-6-3Statistiske graferkkkkk Tegne grafer for statistiske dataDet følgende viser et faktisk eksempel på hvordan man tegner grafer for statisti

200503019-6-4Statistiske grafer5. Konfigurer innstillingene for grafen.• Se «1. Generelle grafinnstillinger» på side 6-1-2, «6-2 Beregne og tegne graf

200503019-6-5Statistiske graferkkkkk Konfigurere innstillinger for celleområder for grafdataInnstillingene for XCellRange og YCellRange på skjermbilde

200503019-6-6Statistiske graferkkkkk Konfigurere innstillingen for FrequencyFrequency (frekvens) er en verdi som angir hvor mange ganger hver av de st

20050301• Vær oppmerksom på følgende markøroperasjoner som du kan ta i bruk ved inntasting avet regnestykke med naturlig visningsformat.For å utføre f

200503019-7-1Bruke CALC-funksjonen9-7 Bruke CALC-funksjonenDette avsnittet forklarer hvordan du bruker CALC-funksjonen til å utføre statistiskeberegni

200503019-7-2Bruke CALC-funksjonenkkkkk Konfigurere innstillinger for data for statistiske beregningerFor å utføre en statistisk beregning i S • SHT-m

200503019-7-3Bruke CALC-funksjonenkkkkk Utføre en statistisk beregningDet følgende viser et faktisk eksempel på hvordan man utfører en statistisk bere

200503019-7-4Bruke CALC-funksjonen9. Trykk J2(2VAR).• Dermed vises resultatlisten for statistiskeberegninger med parvariabler. Du kan rulleresultatskj

200503019-8-1Bruke minne i S • SHT-modus9-8 Bruke minne i S • SHT-modusDette avsnittet forklarer hvordan man lagrer regnearkdata i minnet, og hvordan

200503019-8-2Bruke minne i S • SHT-moduskkkkk Lagre regnearkdata i List MemoryDu kan bruke følgende fremgangsmåte til å velge en serie celler i en bes

200503019-8-3Bruke minne i S • SHT-modusu Lagre innholdet i et celleområde i File Memory1. Velg celleområdet som inneholder de dataene du vil lagre i

20050301kkkkk Hente data fra minnetFremgangsmåtene i dette avsnittet forklarer hvordan man henter data fra List Memory,File Memory og Mat Memory, og s

20050301u Hente data fra File Memory til et regneark1. Velg cellen øverst til venstre i det området i regnearket som de hentede dataeneskal settes inn

20050301Kapittel10eActivityeActivity er både et dokumentasjonsverktøy og en notisblokkfor elever.Hvis det brukes som dokumentasjonsverktøy, kan lærere

20050301SLÅ STRØMMEN PÅ OG AVBRUKE MODIGRUNNLEGGENDE BEREGNINGERREPETISJONSFUNKSJONBRØKBEREGNINGEREKSPONENTERGRAFFUNKSJONERDOBBEL GRAFDYNAMISK GRAFTAB

200503011-3-16Skrive inn og redigere beregningeru Innskrivingsbegrensninger i matematisk innskrivingsmodusMerk at følgende begrensninger gjelder under

2005030110-1 Oversikt over eActivityeActivity lar deg registrere og redigere tekst, matematiske uttrykk og programdata, og lagreinndataene i en fil so

20050301kkkkk Funksjonsmeny for arbeidsområdeskjermNår du åpner en eActivity-fil, vises en arbeidsområdeskjerm med innholdet i eActivity-filen.Eksempe

20050301kkkkk Funksjonsmeny for tekstlinje• {FILE} … {viser undermenyen FILE}•{SAVE} … {lagrer filen du redigerer og overskriver den tidligere (uredig

20050301kkkkk Funksjonsmeny for matematikklinje og stopplinje• {FILE} … Samme som {FILE} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3)• {STRP} …

20050301kkkkk Funksjonsmeny for streng• {FILE} … Samme som {FILE} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3), unntattnår det gjelder {SIZE}•{S

200503011. Gå inn i e • ACT-modus fra hovedmenyen.2. Opprett en ny eActivity-fil.1. Trykk 2(NEW).2. Skriv inn opptil åtte tegn som navn på eActivity-f

2005030110-1-7Oversikt over eActivity2. Angi Solve-beregningen, og skriv inn funksjonen.AK4(CALC)1(Solve)cvx+v-d,3. Angi estimert startverdi, nedre gr

200503016. Tegn grafen til uttrykket ved hjelp av Graph-strengen.1. Trykk w mens Graph-strengen du lagde i trinn 5, er valgt.• Et grafskjermbilde vise

2005030110-2 Arbeide med eActivity-filerDette avsnittet tar for seg forskjellige operasjoner med filer som du kan utføre fraskjermbildet med listen ov

20050301• Du trenger ikke åpne en mappe hvis du skal opprette filen i lagringsminneteller rotkatalogen på SD-kortet.• Se «Opprette en mappe i lagrings

200503011-4 Alternativmenyen (OPTN)Alternativmenyen gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er merket påtastaturet på kalkulatoren. Inn

20050301u Slette en fil1. Trykk funksjonstasten 6 mens fillisten vises for å velge minneområdet(lagringsminne eller SD-kort) som inneholder filen du s

2005030110-3 Taste inn og redigere eActivity-fildataDet følgende viser hvilke data du kan registrere og redigere i eActivity-filer.TekstlinjeTekstlinj

20050301kkkkk Navigere i arbeidsområdeskjermen for eActivity-fileru Rulle arbeidsområdeskjermen for eActivity-filer vertikaltDu kan rulle arbeidsområd

20050301u Endre gjeldende linje til en tekstlinje1. Sjekk menyen for funksjonstasten 3 på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen.• Hvis menyteksten

20050301u Skrive inn og redigere innhold på tekstlinjer• Du kan skrive inn opptil 255 byte med tekst på en tekstlinje. Rullepiler (]') vil vises

20050301u Sette inn en beregningsformel i en eActivity-fil1. Endre linjen som pekeren står på til en matematikklinje, eller sett inn en nymatematikkli

2005030110-3-6Taste inn og redigere eActivity-fildatau Sette inn en matematikklinjeSette inn en matematikklinje nårTrykk disse tastene:pekeren står he

20050301u Eksempel med stopplinjerSkjermbildet nedenfor viser hvordan du kan bruke stopplinjer til dele opp beregninger.A: Innsetting av en verdi (

20050301k Sette inn en strengEn streng kan brukes til å sette inn data fra Graph, Conics Graph, Spreadsheet ogandre programmer i en eActivity-fil. Mer

20050301u Sette inn en streng1. Flytt pekeren til stedet du skal sette inn strengen.2. Trykk 2(STRP).• Dermed vises en dialogboks med en listeover str

20050301u Alternativmenyen under innskriving av numeriske data i modiene STAT,TABLE, RECUR, EQUA og S • SHT• {LIST}/{CPLX}/{CALC}/{HYP}/{PROB}/{NUM}/

20050301Når du skal sette inn data av denne typen: Velger du denne strengtypen:Dynamic Graphs-skjerm i DYNA-modus Dynamic GraphFinancial-skjerm i TVM-

20050301u Endre navnet på en streng1. Bruk f og c til å utheve den strengen du vilendre navn på.2. Skriv inn det nye navnet.•Trykk d eller e for å vis

20050301u Kalle et program fra en streng1. Bruk retningstastene f og c til å flytteuthevingen til strengen som har forbindelsetil det programmet du sk

20050301u Veksle fra en programskjerm som kalles fra en streng,til en annen programskjermTrykk !,(,).• Bruk f og c til å utheve navnet på skjermen dus

200503013. Trykk w for å kalle grafskjermen.• Siden du ikke har skrevet inn noen data enda, er grafskjermen tom.4. Trykk !6(G↔T) for å vise Graph Edit

20050301u Eksempel med Table Editor-strengI dette eksempelet bruker vi en Table Editor-streng til å angi funksjonen y = x2, og refereretil «List 1» i

200503018. Kall List Editor-skjermen (side 6-1-1).• Trykk !,(,) for å vise programlisten, velg List Editor, og trykk deretter w.9. Skriv inn verdiene

20050301u Bruke Kopier og Lim inn til å tegne en graf1. Utfør trinn 1 til 7 under «Opprette enGraph-streng» (side 10-3-13) for å oppretteen Graph-stre

20050301k Bruke NotesNotes er et tekstredigeringsprogram som bare kan brukes i eActivity. Du kan kalleNotes-skjermen fra en Notes-streng på arbeidsomr

20050301k Slette en linje eller streng i en eActivity-filBruk følgende fremgangsmåte til å slette en linje eller streng fra arbeidsområdeskjermentil e

200503011-5 Variabeldatamenyen (VARS)Når du skal hente variabeldata, trykker du J for å vise variabeldatamenyen.{V-WIN}/{FACT}/{STAT}/{GRPH}/{DYNA}/{T

20050301k Lagre en eActivity-filNår du har skrevet inn eller redigert data på arbeidsområdeskjermen til en eActivity-fil, kandu lagre filen under et n

2005030110-4 Bruke matriseredigering og listeredigeringI tillegg til strengoperasjonen for å kalle programmer i eActivity (side 10-3-12), kan du ogsåb

20050301k Kalle List EditorDu kan kalle List Editor for å sette inn en liste i en matematikklinje påarbeidsområdeskjermen for eActivity-filen.Obs!Data

2005030110-5 Skjermbilde for minnebruk for eActivity-filerEn eActivity-fil har en begrenset størrelse. Du kan bruke skjermbildet for minnebruk foreAct

20050301Menyen forsysteminnstillingerBruk menyen for systeminnstillinger til å vise systeminformasjonog endre systeminnstillinger. Menyen for systemin

2005030111-1-1Bruke menyen for systeminnstillinger11-1 Bruke menyen for systeminnstillingerNår går inn i SYSTEM-modus fra hovedmenyen, vises følgende

2005030111-2 Systeminnstillingerkkkkk KontrastjusteringBruk (Contrast) til å justere displaykontrasten.Trykk 1( ) mens du er i det første skjermbild

20050301kkkkk Innstilling for systemspråkBruk LANG til å angi systemspråk for innebygde programmer. Du kan installere andre språkved å bruke systemtil

2005030111-3-1Versjonsliste11-3 VersjonslisteVersjonslisten inneholder følgende.• Operativsystemversjon• Versjonsnumre for systemtillegg• Versjonsnumr

20050301uuuuu Registrere brukernavn1. Trykk 1(NAME) mens versjonslisten vises for å vise skjermbildet for registrering avbrukernavn.2. Skriv inn et b

20050301u STAT – Hente statistikkdata• {X} … {én variabel, x-data med parvise variabler}•{n}/{ooooo}/{Σx}/{Σx2}/{xσn}/{xσn–1}/{minX}/{maxX}…{antall da

2005030111-4 Tilbakestilling1. Trykk 5(RSET) mens du er i det første skjermbildet i SYSTEM-modus, for å vise detførste Reset-skjermbildet.• 1(STUP) ..

200503012. Trykk funksjonstasten som tilsvarer tilbakestillingsoperasjonen du vil utføre.3. Trykk 1(Yes) for å utføre tilbakestillingsoperasjonen du a

20050301DatakommunikasjonDette kapitlet forteller deg alt du må vite for å kunne overføreprogrammer mellom to CASIO Power Graphic-kalkulatorersom er k

2005030112-1-1Koble sammen to enheter12-1 Koble sammen to enheterFremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du kobler sammen to enheter med kabelensom

2005030112-2 Koble enheten til en PCDu kan bruke USB-kabelen som følger med kalkulatoren, til å koble den til en datamaskinog utveksle bilder og andre

2005030112-3 Utføre datakommunikasjonGå inn i LINK-modus fra hovedmenyen. Følgende meny for datakommunikasjon visespå skjermen.•{TRAN} ... {viser skje

20050301kkkkk Utføre en dataoverføringKoble de to enhetene sammen, og følg deretter følgende fremgangsmåter.Mottakende enhetTrykk 2(RECV) mens hovedme

2005030112-3-3Utføre datakommunikasjonTrykk 1(MAIN) eller 2(SMEM) for å vise skjermbildet for å angi metode for valg av data. Når du trykke

20050301uUtføre sending av dataTrykk 6(TRAN) når du har valgt dataelementene som skal sendes. En melding vises,der du kan bekrefte at du vil utføre se

2005030112-3-5Utføre datakommunikasjonk Angi kabeltypeBruk følgende fremgangsmåte når du skal angi kabeltype for datakommunikasjon.1. Trykk4(CABL) på

20050301u GRPH – Hente graffunksjoner•{Y}/{r} ... {rektangelkoordinater eller ulikhetsfunksjon}/{funksjon for polare koordinater}•{Xt}/{Yt}... parame

2005030112-4 Forholdsregler ved datakommunikasjonerFølgende typer dataelementer kan sendes.Dataelement InnholdOverskrivings- kontroll*1<

20050301• 1(YES) ... {erstatter eksisterende data i mottakerenheten med de nye dataene}• 6(NO) ... {går til neste dataelement}Merk deg disse forholdsr

2005030112-4-3Forholdsregler ved datakommunikasjonerk Utveksle data med en kalkulator av en annen modell• Dataene for graflinjestil i denne kalkulator

2005030112-5 Bildeoverføringk Overføre bilder til en datamaskinBruk følgende fremgangsmåte til å lagre skjermbilder fra kalkulatoren på en datamaskin.

20050301k Automatisk bildeoverføring til en OHP-enhetDenne fremgangsmåten sender skjermbildet på kalkulatoren til en OHP-enhet medbestemte mellomrom.1

2005030112-5-3Bildeoverføringk Kobling til prosjektørDu kan koble kalkulatoren til en CASIO-prosjektør og projisere innholdet i kalkulator-skjermene p

2005030112-6-1Tilleggsmoduler12-6 TilleggsmodulerFunksjonen for tilleggsmoduler lar deg installere programvare som kan kjøpes separat,for å skreddersy

2005030112-7-1MEMORY-modus12-7 MEMORY-modusDenne kalkulatoren har to separate minneområder: et «hovedminne» og et «lagringsminne».Hovedminnet er et ar

20050301k Skjermbilde for minneinformasjonTrykk 1(MAIN) for å vise gjeldende informasjon om bruk av hovedminnet.Trykk 2(SMEM) for å vise gjeldende inf

20050301Flytt uthevingen til en datagruppe eller mappe, og trykk w for å vise innholdeti datagruppen eller mappen. Trykk J for å gå tilbake til forrig

20050301u RECR –Hente rekursjonsformel*1, verdimengde for tabell ogtabellinnholdsdata• {FORM} ... {meny for rekursjonsformeldata}• {an}/{an+1}/{an+2}/

20050301Datanavn Innhold<CAPTURE> BildeminnerCAPT n (n = 1 til 20) BildeminneCONICS Innstillingsdata for kjeglesnitt<PROGRAM> Programgrup

20050301k Opprette en mappe i lagringsminnet eller på et SD-kortBruk denne fremgangsmåten når du skal opprette eller endre navn på mapperi lagringsmin

20050301u Endre navn på en mappe1. Velg mappen du skal endre navn på, på informasjonsskjermen for lagringsminnet ellerSD-kortet.2. Trykk 5(RN • F) for

20050301• Du kan velge flere filer hvis du ønsker det.• Hvis du velger en gruppe eller mappe, velger du samtidig innholdet i den. Hvis du opphevervalg

20050301k Kopiere dataDu kan kopiere data til og fra hovedminnet, lagringsminnet og SD-kortet.u Kopiere fra hovedminnet til lagringsminnetObs!• Denne

20050301Hvis en *.g1m-kopieres til hovedminnet, blir filens opprinnelige, ikke-g1m-filtypegjenopprettet. En *.g1m-fil som kopieres til et SD-kort, bli

20050301Overskrivingskontrollen blir bare utført for følgende datatyper. Alle andre datatyper kopieresuten at det blir kontrollert om det finnes filer

20050301kkkkk Slette filerBruk fremgangsmåtene i dette avsnittet til å slette data i hovedminnet, lagringsminneteller på SD-kortet.u Slette en fil i h

20050301kkkkk Søke etter en filFølg denne fremgangsmåten når du skal søke etter en bestemt fil i hovedminnet,lagringsminnet eller på SD-kortet.u Søke

20050301u Søke etter en fil i lagringsminnetEksempel Søke etter alle filer i lagringsminnet med navn som begynner på «S»1. Trykk 2(SMEM) på åpningsskj

200503011-6 Programmenyen (PRGM)Når du skal vise programmenyen (PRGM), går du først til RUN • MAT- eller PRGM-modusfra hovedmenyen og trykker deretter

20050301k Sikkerhetskopiere data i hovedminnetDu kan sikkerhetskopiere alle data i hovedminnet og lagre dem i lagringsminnet eller påSD-kortet. Senere

20050301Meldingen «Complete!» vises når sikkerhetskopieringen er fullført.Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet i trinn 1.Følgende melding vises h

2005030112-7-16MEMORY-modus5.Trykk w.*1• En melding vises der du må bekrefte om du vil ellerikke vil gjenopprette de sikkerhetskopierte dataene.Trykk

2005030112-7-17MEMORY-modusk Optimalisere lagringsminnet eller SD-minnekortetLagringsminnet og SD-kortet kan bli fragmentert etter mange lagre- og las

20050301Bruke SD-kort(kun fx-9860G SD)Du kan lagre data fra kalkulatoren på SD-kort. Du kan kopiere datafra hovedminnet og lagringsminnet til og fra e

2005030113-1 Bruke SD-kortViktig!• Slå alltid av kalkulatoren før du setter inn eller tar ut et SD-kort.• Merk at kortet må settes inn riktig i kalkul

2005030113-1-2Bruke SD-kortu Ta ut SD-kortet1. Trykk SD-kortet innover og frigjør det.• Det får kortet til å sprette et stykke ut av sporet.2. Grip SD

2005030113-2 Formatere SD-kort• Bruk fremgangsmåten i «11-4 Tilbakestilling» når du skal formatere SD-kortet.13-2-1Formatere SD-kort

2005030113-3 Hensyn å ta ved bruk av SD-kort• Problemer med SD-kort kan vanligvis løses ved å formatere kortet på nytt. Det er likevelalltid fornuftig

20050301Appendiks1 Tabell over feilmeldinger2 Inndataområder3 Spesifikasjoner4 Tastregister5 P-knappen (hvis kalkulatoren henger)6 Strømforsyningα

200503011-7 Bruke Setup-skjermbildetSetup-skjermbildet i modusen viser gjeldende status for modusinnstillinger og lardeg utføre alle ønskede endringer

20050301Betydning• Ulovlig syntaks• Forsøk på å angi enulovlig kommando• Resultatet av beregningen liggerutenfor skjermbildet.• Beregningen ligger ute

20050301BetydningMelding Tiltakα-1-2Tabell over feilmeldingerMemoryERRORArgumentERRORDimensionERRORRange ERRORConditionERRORNon-RealERRORComplexNumber

20050301α-1-3Tabell over feilmeldingerBetydningMelding TiltakNo VariableCom ERRORTransmitERRORReceiveERRORMemory FullTime OutCircular ERRORPleaseRecon

20050301α-1-4Tabell over feilmeldingerBetydningMelding TiltakInvalid TypeStorageMemory FullNo Card*SD Card Full*Invalid file nameor folder name.*Inval

20050301α-2-1Inndataområder2 Inndataområdersinxcosxtanxsin–1xcos–1xtan–1xsinhxcoshxtanhxsinh–1xcosh–1xtanh–1xlogxInx10xexxx21/x3xx!nPrnCrMen for tanx:

20050301α-2-2InndataområderPol (x, y)Rec(r ,θ)° ’ ”←⎯° ’ ”^(xy)xyab/cMen for tanθ :|θ | ≠ 90(2n+1): DEG|θ | ≠ π/2(2n+1): RAD|θ | ≠ 100(2n+1): GRA|r|

20050301α-2-3InndataområderFunksjonBinære,oktale,desimale ogheksadesimaleberegningerInndataområdeVerdiene ligger innenfor følgende områder etter konve

20050301α-3-1Spesifikasjoner3 SpesifikasjonerVariabler: 28Regneområde:±1 × 10–99 til ±9,999999999 × 1099 og 0. Interne operasjoner bruker 15-sifret ma

20050301α-3-2SpesifikasjonerDatakommunikasjon3-pin seriellportMetode: Start-stopp (asynkron), halv dupleksOverføringshastighet (BPS):115200 bit/sekund

20050301α-4-1Tastregister4 TastregisterG↔T6Tast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med Tast Primærfunksjon Kombinert med Kombinert med a!aTrace1Z

20050301u Modus (beregning/binær, oktal, desimal, heksadesimal modus)•{Comp} ... {aritmetisk beregningsmodus}•{Dec}/{Hex}/{Bin}/{Oct}... {desimal}/{he

20050301α-4-2TastregisterHFTast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med aeFlytter pekeren mot høyre. Ruller skjermen. Trykk etter w for å vise ber

20050301α-4-3TastregisterTast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med aINSDInnsettingsmodus:Tilbake-funksjon.Overskrivingsmodus:Sletter tegnet på

20050301α-5-1P-knappen (hvis kalkulatoren henger)5 P-knappen (hvis kalkulatoren henger)Hvis du trykker på P-knappen, blir kalkulatoren tilbakestilt ti

20050301α-6-1Strømforsyning6 StrømforsyningKalkulatoren drives av fire AAA-batterier (LR03 (AM4)).Hvis følgende melding vises på skjermen må du slå av

20050301k Skifte batterierForholdsregler:Feilaktig bruk av batterier kan føre til at de sprekker eller lekker, noe som kan ødeleggekalkulatoren innven

200503011. Trykk !o(OFF) for å slå av kalkulatoren.Advarsel!• Slå av kalkulatoren før du skifter batteriene. Hvis du skifter batteriene menskalkulator

20050301k Om den automatiske strømsparefunksjonenKalkulatoren slår seg av automatisk hvis du ikke utfører noen operasjon innen den tidendu har angitt

CASIO COMPUTER CO., LTD.6-2, Hon-machi 1-chomeShibuya-ku, Tokyo 151-8543, JapanOne or more of the following patents may be used in the product.U.S.Pa

20050301HurtigstartVelkommen til den grafiske kalkulatorverdenen.Hurtigstart er ikke en fullstendig opplæring, men den leder deg gjennom mange av deva

20050301u Axes (visning av akser for graf)•{On}/{Off}... {visning på}/{visning av}u Label (visning av navn på akser for graf)•{On}/{Off}... {visning p

20050301u Background (visning av bakgrunn for graf)•{None}/{PICT}... {ingen bakgrunn}/{angi bilde for bakgrunn for graf}u Sketch Line (overlagt linjet

20050301*1Året på 365 dager må brukes fordatoberegninger i TVM — -modus.Hvis ikke, oppstår en feil.*2Når «Form» (formel) velges, vises en formeli en c

200503011-8-1Bruke skjermbilde1-8 Bruke skjermbildeDu kan ta et bilde av det gjeldende skjermbildet og lagre det i bildeminnet når som helst nårdu bru

200503011-9 Når du stadig har problemer…Hvis du stadig har problemer når du prøver å utføre operasjoner, kan du prøve følgendeløsninger før du antar a

20050301kkkkk Melding om lite batteristrømHvis følgende melding vises på skjermen må du slå av kalkulatoren umiddelbart og skifteut batteriene på angi

20050301Manuelle beregninger2-1 Grunnleggende beregninger2-2 Spesialfunksjoner2-3 Angi vinkelenhet og displayformat2-4 Funksjonsberegninger2-5 Numeris

200503012-1-1Grunnleggende beregninger2-1 Grunnleggende beregningerkkkkk Aritmetiske beregninger• Angi aritmetiske beregninger slik de skrives inn, fr

200503012-1-2Grunnleggende beregninger*1Viste verdier avrundes til angitt desimalplass.kkkkk Antall desimalplasser, antall signifikante sifre, normalt

20050301Eksempel 200 ÷ 7 × 14 = 400Vilkår Operasjon Visning200/7*14w 4003 desimaler !m(SET UP) f (eller c 12 ganger)1(Fix)dwJw 400.000Beregning fortse

200503012. Bruk defc til å utheve RUN • MATog trykk deretter w.Dette er åpningsskjermen i modusen RUN • MAT,der du kan utføre manuelle beregninger,mat

200503012-1-4Grunnleggende beregninger2 Type B-funksjonerMed disse funksjonene angis verdien, og deretter trykkes funksjonstasten.x2, x–1, x!, ° ’ ”,

200503012-1-5Grunnleggende beregninger# De fleste tastene på kalkulatoren erutilgjengelige mens det vises feil pådisplayet.Trykk J for å fjerne feilen

20050301• Når du forsøker å utføre en beregning som fører til at minnekapasiteten overskrides(Memory ERROR).• Når du bruker en kommando som krever et

200503012-2 Spesialfunksjonerkkkkk Beregninger ved hjelp av variabler Eksempel Operasjon Visning193.2aav(A)w 193.2193.2 ÷ 23 = 8.4 av(A)/23w 8.4193.2

20050301u Slik viser du innholdet i en variabelEksempel Slik viser du innholdet i variabel AAav(A)wu Slik sletter du en variabelEksempel Slik sletter

20050301u Slik lagrer du en funksjonEksempel Slik lagrer du funksjonen (A+B) (A–B) som funksjonsminnenummer 1(av(A)+al(B))(av(A)-al(B))K6(g)6(g)3(FMEM

200503012-2-4Spesialfunksjoneru Slik sletter du en funksjonEksempel Slik sletter du innholdet i funksjonsminnenummer 1AK6(g)6(g)3(FMEM)1(STO)bw• Hvis

20050301kkkkk SvarfunksjonMed svarfunksjonen kan du automatisk lagre det siste resultatet du beregnet, ved å trykkew(med mindre w -tasteoperasjonen re

200503012-2-6Spesialfunksjonerkkkkk HistoriefunksjonHistoriefunksjonen ivaretar en historie over beregningsuttrykk og resultat i matematiskinnskrivnin

20050301k StakkerEnheten bruker minneblokker, kalt stakker, for lagring av verdier og kommandoer med lavprioritet. Det finnes en 10-nivåers numerisk v

200503011. Trykk !m for å vise Setup-skjermbildet.2. Trykkcccccc1(Deg)for å angi grader som vinkelenhet.3. TrykkJ for å tømme menyen.4. Trykk o for å

20050301k Bruke flersetningerFlersetninger dannes ved å koble sammen en rekke enkeltsetninger for sekvensiell utføring.Du kan bruke flersetninger i ma

200503012-3-1Angi vinkelenhet og displayformat# Viste verdier avrundes til angitte desimaler.2-3 Angi vinkelenhet og displayformatFør du utfører en be

20050301u Slik angir du antall signifikante sifre (Sci)Eksempel Slik angir du tre signifikante sifre2(Sci) dwTrykk nummertasten som tilsvarer antallsi

200503012-4 Funksjonsberegningerk FunksjonsmenyerDenne kalkulatoren inneholder fem funksjonsmenyer som gir deg tilgang til vitenskapeligefunksjoner so

20050301*1Menyoperasjonen { ° ’ ” } er bare tilgjengelignår det er et beregningsresultat på skjermen.*2Menyoperasjonene {ENG} og {ENG} er baretilgjeng

20050301kkkkk VinkelenheterHvis du vil endre vinkelenheten for en innskrevet verdi, trykker du førstK6(g)5(ANGL). Velg «°», «r» eller «g» på funksjons

20050301kkkkk Trigonometriske og inverse trigonometriske funksjoner• Husk å angi vinkelenheten før du utfører beregninger av typen trigonometrisk funk

20050301k Logaritmiske funksjoner og eksponentfunksjoner• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjonlog 1.23 (log101.23) = 0

20050301k Hyperbolske funksjoner og inverse hyperbolske funksjoner• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjonsinh 3.6 = 18.

20050301k Andre funksjoner• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjon + = 3.65028154 !x( )2+!x( )5w25 = 1.755317302 <L

20050301BRØKBEREGNINGERDu kan bruke tasten $ til å taste inn brøker i beregninger. Symbolet « { » brukes tilå skille delene i en brøk.Eksempel:31/16 +

20050301k Generering av tilfeldige tall (Ran#)Denne funksjonen genererer et 10-sifret ekte tilfeldig tall eller et sekvensielt tilfeldig tall somer st

200503012-4-9Funksjonsberegningerk Koordinatomregninguuuuu Rektangelkoordinateruuuuu PolarkoordinaterMed polarkoordinater kan θ beregnes og vises i et

200503012-4-10Funksjonsberegningern! n!nPr = ––––– nCr = –––––––(n – r)! r! (n – r)!k Permutasjon og kombinasjonuuuuu Permutasjonuuuuu Kombinasjon• Hu

20050301• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjon<Math>$2c5e+!$(&)3e1c4 w<Line>2$5+3$1$4w<Math>$1c2

200503012-4-12FunksjonsberegningerBytte mellom uekte brøk og blandet brøkHvis du trykker !M(<), byttes brøken som vises, mellom blandet brøk oguekt

200503012-4-13Funksjonsberegningerkkkkk Logiske operatorer (AND, OR, NOT) [OPTN]-[LOGIC]Menyen for logiske operatorer innehar følgende logiske operato

200503012-4-14Funksjonsberegningeruuuuu Angående logiske operasjoner• En logisk operasjon produserer enten 0 eller 1 som dets svar.• Følgende tabell v

200503012-5 Numeriske beregningerNedenfor beskrives elementene som er tilgjengelige på menyene du bruker, når du utførerberegninger av typen differens

20050301k Differensialberegninger [OPTN]-[CALC]-[d /dx]Når du skal utføre differensialberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriverder

20050301Eksempel Slik bestemmer du den deriverte ved punktet x = 3 for funksjoneny = x3 + 4x2 + x – 6, med toleransen «tol» = 1E – 5Skriv inn funksjon